weloveyoou

Legg meg til som en venn på min nye blogg ; www.mammalindaa.blogg.no

Så satt jeg på sengen med overkroppen fremover for at de skulle sette inn bedøvelser som gjorde små vondt men ikke så ille som jeg trodde. Så satt de inn epiduralen - spinalbedøvelsen. Dette var det ekleste og ubehageligste jeg hadde vært igjennom. Hadde ikke enn eneste følelse fra magen og ned til føttene. Følte meg rett og slett lam, prøvde å løfte opp bena mine, men fungerte dårlig.
Så kom min kjære Rune inn, han var kledd i grønt hele veien, kjente han nesten ikke igjen. Han satt ved siden av meg med små tårer i øynene sine, og holde meg i hånden.

Så var operasjonen i gang, det gjorde jo ikke vondt, men var veldig ubehagelig. For jeg kjente at de trykket og dro i magen min, de klemte og dro i hver sin side. Når de endelig skulle ta ut jenten, så følte det virkelig ut som dem dro med hele magen og resten av kroppen. Når de fortalte at tvilling kom så reiste Rune seg opp å tittet rett i det åpne såret, var så sikker på at han skulle gå i bakken, de prøde å sette han ned, men nei han skulle se. Tror ikke han tenkte på det i det hele tatt. Han reiste seg opp to ganger, når han satt seg ned igjen så var øynen fult med tårer, da begynte jo så klart jeg.  Først kom lille Anine ut, men hun skrekk ikke, hun fikk ikke puste og hadde mye slim i halsen. Så kom lille Eline, hun skrekk for full hals og da fosset tårene mine. Rune og jordmødrene tok med jentene ut og en spesiallist skulle se på jentene og få Anine til å puste igjen, jeg viste jo ikke så mye. Så kom ene jordmoren med eline inn til meg, fikk ikke holde henne men, de holde henne tett inntil meg. Jeg viste nesten ikke hva jeg skulle si, var så sliten og tårene bare trillet. Verdens nydeligste jente, så kom de inn med Anine etterhvert, verdens beste ubeskrivligste minuttene i mitt liv.

Rune og jordmødrene gikk ned på nyfødt posten med jentene, mens jeg ble sydd igjen, de sydde innvendig sting så de stingene forsvinner av seg selv, men de måte kutte meg opp litt mer en det de hadde tenkt også fortalte legene etterpå at jeg hadde ekstremt mye fostevann enn det tvillingmødre har, så er ikke rart at ting var tungt for meg.

Da jeg kom på oppvåkningen var jeg litt mer våken heldigvis, var jo så sliten. Fikk antibiotikaen og noe annet som jeg ikke husket hva het. Ble ganske så kvalm og uggen i kroppen, svimmel og ørr. Begynte å fryse som bare det, de la ulltepper og saueskinn for å holde meg varm, men det hjalp ikke. Fikk varmeposer og varmeflaske, så det hjalp etterhvert. Fikk kløe i hele kroppen, ble helt rødt og blå anner ikke hvofor. Var kjempe ubehagelig, fikk til slutt noe for å roe ned kroppen, så ble jeg helt i hundre, snakk og lo for meg selv. Fikk endelig lov til å drikke også, herregud å deilig det var skal jeg si deg.

¨Så kom endelig min kjære opp på besøk til meg. Fikk ikke se jentene mine ennå siden dem lå på nyfødt posten for nyføde som er født fortidlig og sykdommer. Han hadde tatt masse bilder og send meldinger til de nærmeste. Begge var så kry og stolte. Etter mange lange timer, trillet dem meg endelig ned til nyfødt posten der de lå. Fikk begge på bryste mitt, verdens beste følelse. Anine var koblet til ledinger og pustemarskin siden hun hadde puste problemer Men etter dette var mine øyne festet på disse to.

Var helt forferdelig å bli trillet til barsel avd uten dem, de var på overvåkning hele tiden, var ikke gøy å se de andre mødrene som hadde barnet sitt inne på rommet sitt, mens vi hadde våre i en annen avd. Men vi fikk lov uansett på døgne å være inne hos jentene. Hadde ikke så kraftige smerter egentlig, trodde jeg skulle ha det vondt etter keisersnitte, men fikk jo medesiner som holde smertene i sjakk. Var virkelig rart å legge seg for nattaen, kjente forsiktig på magen, hvor er min store mage tenkte jeg hele tiden.  

Dagen etter keisersnittet skulle jeg jo opp på bena igjen, etter de hadde tatt ut katetere, så måte jeg så indelig på do, to jordmødre kom inn på rommet å skulle hjelpe meg for å gå inn på badet, gjorde så utrolig vondt å reise seg, men fikk samlet bena å reiste meg opp. Sa til dem at nå må vi skylde oss på badet for nå tisser jeg på meg, splash sa det, å jeg var så sikker på at jeg tisset på meg, men nei det var bare liter på liter med blod som ville ut. Jeg kom meg inn på badet med blod overalt, ble så svimmer og dårlig. Jordmoren gjorde meg enda mer stresset enn det jeg var, fikk så vitt lov til å sitte på do alene jo. men kom meg tilbake i seng. Kom meg fort på bena igjen, for jeg hadde fått nok av den sykehus sengen for å si det sånn.

Vi tilbrigte en god stund på sykehuset. Eline fikk også puste problemer etterhvert å ble koblet til ledinger. Var rett og slett helt grusomt, var jo liv redd for at dem skulle glemme helt å puste. Til slutt så jeg heler på jentene når de sluttet å puste for stolte ikke helt på den marskinen for den hang så etter, så da måte vi riste litt i dem å bruke pustemarskinen. Så ble ganske lei og redd når dem pipelyden og alarmen slo ut. Men ble bedre og bedre etterhvert. Så fikk vi endelig familie rom på nyfødtposten, så kunne vi ha dem inne hos oss, med disse marskinene.

Var utrolig godt å ha dem i nærheten hele tiden, fikk jo ikke den samme følelsen med en gang siden vi lå hvert til vårt. Ammet og pumpet meg for fulle fem, fikk jo så mye melk så det holde nok til to barn for å si det sånn. Vi var på sykehuset i nesten 2uker, siden situasjonen var som den var.

Men må si jeg er ganske så stolt av meg selv, har hat veldig god tålmodighet men har jeg noe valg egentlig. Men er så takknemelig for at jentene ble født i uke 37 og ikke i uke 29, så de rakk å vokse med den tiden. At jeg fikk lungemodissprøyten tidsnok. Jentene er født bare 3uker for tidlig, å det er veldig bra for å være tvillinger å holde seg inne så lenge, hvertfall etter alt styret igjennom svangerskapet. Har hat mange dyktige leger og jordmødre rundt meg som har hjulpet meg og roet meg ned. Så er utrolig glad for at jeg var på kristiansand sykehus.

Søndag den 28/08-11 Ble verdens nydeligste jenter født!

Anine veide 2875 g lengde var 47 cm og H mål var 34 cm. Anine ble født 20:03
Eline veide 2325g lengde var 45,5 cm og H mål var 33cm. Eline ble født 20:04

MAMMA, ELSKER DERE <3

27/08-2011.

Hele dagen følte jeg meg så uggen i hele kroppen, var veldig sliten og trøtt, men ikke noe uvanlig egentlig. På kvelden så ville kroppen bare vile rett og slett men jeg følte meg ikke sånn super trøtt. Men timene gikk å til slutt gikk jeg å la meg i sengen. Begynte å få så vondt i korsryggen, akkuratt som det brant og stakk noe i ryggen min, ekstremt kynner, føltes ikke ut som rier heler, viste jo hvordan dette føltes. Fikk ikke sove den nattaen i det hele tatt, lå å vre meg hele tiden.

28/08 - 2011.

På morgenen så begynte smertene å vokse enda mer, men la meg fort i sengen igjen å sovnet, våknet helt brått igjen at jeg hadde så vondt, ringte kristiansand sykehus, å fortalte litt om hva som var på gang, hun spurte meg om hvor lang tid det var mellom riene, men det hadde vel ikke jeg tenkt på. Så jeg skulle ringe igjen når det ble verre. Ringte fort opp igjen, å sa at de bare vokste og vokste, hun lurte på når jeg var født osv, så ble hun helt stille, du må komme ned med en gang. Da viste det seg at hun hadde lest jounalen min.

Så reiste vi nedover til sykehuset som er ett stk unna, mammaen til Rune kjørte oss, å riene ble bare verre og verre, viste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Men jeg var faktisk veldig godt humør, prøvde å snakke og le for å prøve å glemme at jeg hadde vondt. Så var vi framme etter en lang biltur, gikk opp til fødeavdelingen, de kjente meg jo alle sammen som var der stort sett. Fikk en kjempe hyggelig jordmor, som akkuratt hadde kommet på vakt så hun skulle følge meg hele veien. Så var det CTG-registrering som jeg hadde gjort tusen ganger, begynte å få litt presse rier, men jeg hadde ikke åpnet meg mer en 2-3 cm som jeg hadde hat hele veien siden jeg ble lagt inn for første gang.

Så kom det en lege inn å fortalte meg en god nyhet at de kunne gjøre meg klar til keisersnitt om en time. De ville ikke la meg gå igjennom smerte igjen som jeg hadde hat før, skulle jo ha keisersnitt om en uke, men de ville ikke vente lenger. Nå hadde jeg kommet helt til uke 37, de har holdt seg i magen i over 2mnd fra første stund jeg ble lagt inn for første gang.

Jeg var så nervøs og små redd men min kjære satt ved min side hele tiden. Jordmoren gjorde meg klar, fikk sånn blåskjorte som jeg har godt med stor sett hele sommeren. Timene gikk, de hadde en viktig opperasjon så derfor ble det forsinket. Så fikk de telefonen, at de var klare til å ta meg i mot.

Tenkte at jeg skulle skrive om Fødselshistorien min fra a til å noen som lurte på om jeg kunne det.( dette innlegget her blir ganske så langt så deler det opp i tre innlegg.)

1juli 2011.
Alt startet med dagen skulle vi ha en helt vanlig svangerskap kontroll som vi har hver 14 dag på sykehuset med legebesøk og ultralyd. Alt sto bra til med jentene i magen noe som var kjempe godt å få vite som vanlig. Så skulle jordmor ta ultralyd i skjeden for det er standar rundt denne tiden, egentlig skulle de tatt det før men ble ikke noe av. Å det viser seg at livmor halsen min er for svak og den er alt for kort, ble ganske så redd å forvirret. De ringte rett til Kristiansand sykehus å jeg fikk berskjed om å dra direkte ned ditt, kom meg ned ditt med noen små ting, nervøs og redd som jeg var. Ble lagt inn med en gang, skulle ta flere tester dagen etterpå siden man må vente 24timer på å ta en ny test. Den nattaen og lørdagen ble så lang, fikk endelig tatt noen tester, å det viste seg at det var godt at jeg kom meg på sykehuset.

2 juli 2011
Lørdags natt begynte riene å komme, klarte verken stå eller ligge. Vondt som bare det, fikk drypp i armene som skulle få riene til å stoppe, men det ville ikke gi seg, sånn holde det på i nesten 3dager, var helt utslitt i kroppen. Fikk medesiner på medesiner men hjalp i noen timer så var det pån igjen.
Så kom denne testen som vi hadde ventet på så lenge som vi skulle ta i skjeden min for å se om det er stor risiko for at jentene kan komme iløpet av 10dager, å denne prøver slo posetivt ut, noe som er ganske skummelt, for jentene kan ikke komme ut ennå. Denne testen viser om man har sånne bakterier som er i skjeden når tiden er inne for at man skal føde, ganske spesielt med greit det også. De gjør alt for at riene skal holde seg nede og at jentene skal være i magen en stund til.

Jeg er 10uker forand skjema, som gjør meg liv redd. Min kjære har vært hos meg fra dag en på sykehuset noe som er veldig godt og trygt. Ligger på sykehuset ennå, å blir nok her en gangske så god stund. Men jeg er i trygge hender nå hvertfall, kan ikke forstå at alt har gått så utrolig fort. Er senge liggende, får lov til å gå sånn smått oppe, men rullestolen har blitt en god venn så jeg får kommet meg ut. Ting har roet seg ned men som sagt blir nok sommerferie her på sykehuset gitt. Var jo bare i uke 29+ 4 dager så er alt for lite til at de kan komme nå. På søndagen var alle sikre på at det ble akutt keisersnitt for da vokste riene kraftig.

Siden riene mine kommer å går når de har lyst til, så er det godt å ha noen rundt seg som vet hva de driver med. Som gjør alt for å stoppe de grusome riene. Lå med rier i 6timer i strekk i går, vondere enn sist gang for å si det sånn. Gråt og lo om hverandre, skrekk og små kjeftet, men herregud å vondt det skal være. Trodde aldri det skulle slutte heler, men fikk en pille som hjalp etter noen timer, som fikk roet ned riene mine, så jeg endelig kunne slappe av igjen.
Riene slapp etter 6timer med rent helvete å jeg kunne endelig se lyse på livet igjen. All ros til min kjære som faktisk må se sin kjære lide og ha så vondt. Er så ekstremt glad for at han er her hos meg, holder meg i hånden og hjelper meg hele tiden, du er unik Rune! Elsker deg av hele mitt hjerte <3

Heldigvis gikk dagene å ting roet seg ned, ble liggende på sykehuset i 4uker nesten, sengeliggende i 2 av disse ukene. Rullestolen ble en god venn og erkevenn, siden jeg ville ut å gå med fikk ikke lov til det, siden hver eneste lille bevegelse kunne gjøre at fødselen kunne starte. De ville gjerne holde dem inne i magen min til jeg var i uke 34, for da var jentene vokst enda mer, siden hun ene var så liten. Fikk lov til å føde vanlig fra uke 34 til uke 38, men etter uke 38 måte det bli keisersnitt.

Dato 5 september 2011, fikk vi datoen satt å jentene skulle bli tatt ut vist de ikke kom før.
19 august fikk jeg komme hjem på perm fra sykehuset, endelig. Savnet å sove hjemme i sengen min, savnet rett og slett maten, savnet alt. Men legene ville egentlig ikke sende meg hjem siden alt var så usikkert, og at jeg skulle føde hjemme. Bor ett stk unna sykehuset, men hadde kontakt med sykehuset hele tiden og de skulle kontakte ambulansen vist det skjedde noe.

BESØK MIN NYE BLOGG : WWW.MAMMALINDAA.BLOGG.NO

hei.

Har fått meg ny blogg, http://mammalindaa.blogg.no/ så legg meg til venn :)

Hei alle sammen.

I morgen får vi internett her hjemme, endelig. Derfor tenkte jeg at jeg kunne ha en spørsmåls runde her på bloggen, så kan du spørre meg om ting som du kanskje lurer på. Still gjerne flere spørsmål om gangen.

Ha en super fin dag :)

Mamma elsker dere <3

Verdens nydeligste jenter <3